Transportdokumenter - Ulike fraktbrev Fraktbørs.no

Compare Listings

Transportdokumentet er et bevismiddel for fraktavtalens innhold mellom selger/kjøper og transportør.

Transportdokumentet fungerer blant annet som en kvittering som viser hvor mange kolli er blitt lastet opp, hvor mange kolli er mottatt av kjøper og er det eventuelle skader på godset ved lasting eller lossing. Alt dette noteres på transportdokumentet. Felles for disse dokumentene er at de oftest utstedes av transportør eller speditør, det som skiller dem er at de er knyttet opp mot de forskjellige transportmetoden.

Uavhengig av transportmetode, kan det være lurt å gi transportør en skipnings instruks slik at transportør får nødvendig informasjon til å fylle ut transportdokumentet og håndtere vareforsendelsen på forsvarlig måte.

 

Veifrakt  – CMR-fraktbrev

CMR-fraktbrev er en internasjonalt godkjent fraktkontrakt mellom eksportør og transportør for veitransport. Fraktbrevet skal omfatte varene som faktisk blir transportert.

Fraktbrevet fylles ut av eksportøren, speditør eller transportøren, og må signeres av transportør (fraktfører). Fraktbrevet må ikke legaliseres eller viseres. Blanketten som fraktbrevutgjør CMR-fraktbrevet består av en original med tre til fem kopier. Fraktbrevet følger FNs layout for transportdokumenter.

CMR-fraktbrevet skal følge godset frem til bestemmelsesstedet. Det kvitterte eksemplaret beholdes av eksportøren. Dersom dokumentet brukes som en del av rembursen må rembursreglene (UCP 600), artikkel 24 følges. Avsenders eksemplar av CMR-fraktbrevet vil normalt kreves innlevert til banken ved remburshandel.

CMR = Convention relative au contrat de transport international de Marchandises par Route.

Den internasjonale CMR-fraktbrevet kan ha varierende utforming. Det er viktig at det finnes en erklæring om at transporten er underkastet reglene i CMR-konvensjonen i fraktdokumentet, uansett utforming. CMR-konvensjonen danner grunnlaget for mange lands lovverk om veitransport, (i Norge: Lov om veifraktavtaler av 20. desember 1974 nr. 68).

Skipnings instruksen

Skipnings instruksen er ment å gi grunnleggende informasjoner til transportøren eller speditøren slik at de kan fylle ut aktuelle dokumenter og håndtere vareforsendelsen på forsvarlig måte. Det er ingen standard for dokumentet.

Dokumentet bør fylles ut av eksportør, og sendes til den aktuelle transportøren eller speditøren. Transportøren trenger informasjon om:
– Eksportørs/avskipers navn
– Mottagers navn (evt notify party)
– Fra hvor (Dør/terminal)
– Til hvor (Dør/terminal)
– Leveringsbetingelser (FOB, CIF etc.)
– Varebeskrivelse
– Farlig gods (Ja/Nei) – IMO kode
– Transportmåte (fly/container/bil etc.)
– Vekt og volum på varene

Mal for dokumentet kan fås av transportøren eller uformes selv etter United Nations Electronic Trade Documents. Malen inneholder de spesifikasjonene som normalt er nødvendig.

Dersom eksportøren er med på å lage transportdokumentet, er det ikke nødvendig med en Skipningsinstruks.

Sjøfrakt – Sea Waybill

Sjøfraktbrev Sea Waybill erstatter Bill of Lading (BL) når man ikke er avhengig av et omsettelig dokument for tilleggssikkerhet som et konnossement (eks. Bill of Lading) gir, slik at kunden er avhengig av et dokument for å få utlevert varene. Med Sea Waybill blir varene levert direkte til kunden.

Dokumentet skal fylles ut av eksportøren, rederiet, transportør eller agent, og skrives ut i tre til fem eksemplarer. Det er ikke nødvendig å legalisere dokumentet. Det ferdig utfylte Sea Waybill dokumentet skal følge frakten og sendes til mottager. Dokumentet følger FNs layout for frakt dokumenter, og Sea Waybill brukes mest i forbindelse med åpen regning. Dersom dokumentet brukes som en del av en remburs er det viktig å følge remburs reglene (UCP 600), artikkel 21.

Sea Waybill er undergitt Hamburg-reglene av 1978 for de landene som har tiltrådt denne avtalen, foruten Brüssel-konvensjonen av 1924 med endringer av 1968, nasjonal lovgivning og rederienes/fraktførers egne bestemmelser. Sea Waybill er i utgangspunktet ikke automatisk underlagt Haag-Visby-reglene i og med at disse foreskriver et negotiabelt dokument. Man kan i dokumentet vise til Haag- Visby-reglene slik at Sea Waybill indirekte blir underlagt disse. Det må i så fall stå i klartekst i dokumentet. Bestemmelsene er tiltrådt av de fleste sjøfartsland, (i Norge: Lov av 24. juni 1994, Sjøloven, del 4, fraktavtaler § 292 med etterfølgende paragrafer).

Sjøfrakt – Bill of Lading

Sjøfrakt dokumentet Bill of Lading brukes både ved sjøtransport fra havn til havn og når sjøtransport er en del av transportkjeden. Bill of Lading er et omsettelig dokument, også kaldt et konnossement. Dette betyr at dersom man bruker Bill of Lading som fraktdokument, er det kun innehaveren av et originalt Bill of Lading som kan gjøre krav på lasten når den kommer frem til bestemmelsesstedet. Det finnes ulike typer Bill of Lading, her er hovedtypen beskrevet.

Dokumentet fylles ut av eksportøren, dens speditør eller rederiet, før dokumentet skrives under av rederiet/fraktfører eller av agent for rederiet. Bill of Lading må normalt ikke legaliseres.

Ved salg gjennom åpen regning sendes dokumentet direkte til kunden. Ved dokumentinkasso og remburs leveres dokumentet i selgers bank. Dersom dokumentet er en del av en remburs må rembursreglene (UCP 600), artikkel 20 og 22 brukes. Snakk med din bank og transportør om utfylling slik at dokumentet oppfyller kravene i rembursen.

Jernbanefrakt – CIM-fraktbrev

CIM-fraktbrev brukes ved internasjonal jernbanetransport til og fra Norge.

Fraktbrevet fylles ut av eksportør, speditør eller transportør (CargoNet, Green Cargo). Fraktbrevet skal ikke viseres eller legaliseres, men stemples av jernbaneselskapet som bevis på at forsendelsen er mottatt til transport.

Mellom Norge og Sverige utveksles alle fraktbrev elektronisk via EDI-melding.

Blanketten består av en original og fire kopier. Det internasjonale jernbanefraktbrevet gjelder for alle grenseoverganger sendingen har med jernbane. Dersom CIM-fraktbrevet brukes som en del av rembursen, må rembursreglene (UCP 600), artikkel 24 følges. I de tilfellene rembursen er åpnet, vil det som regel kreves at fraktbrevdubletten skal leveres til banken.

Flyfrakt – Air Waybill (AWB)

Flyfraktbrevet Air Waybill er en kvittering på at flyselskapet har mottatt forsendelsen for transport til oppgitt mottager, og er en bekreftelse på at transportavtalen er inngått. Virksomheter som sender frakt med fly bør søke Luftfartstilsynet om å være kjentavsender i god tid innen denne ordningen trer i kraft.

Dokumentet fylles ut av speditøren eller flyselskapet, og kommer i ett sett med 3 originaler og resten kopier. Den første originalen er vanligvis grønn og skal beholdes av fraktselskapet, den andre originalen(rød) er ment for varemottakeren og den tredje (blå) er ment for speditøren. Det fjerde dokumentet (gul) er en kvittering for mottaker, og de ekstra kopiene (vanligvis hvite) kan kreves på flyplassen ved avgang eller ankomst, og enkelte ganger for ytterligere transportører og eller agenter.

Det er krav til nøyaktig informasjon om avsender, mottager og varebeskrivelse i flyfrakts dokumenter av sikkerhetsgrunner. Vær oppmerksom på at noen land krever at Air Waybill viseres eller legaliseres, se Mendel Online. Ved bruk av Air Waybill i sammenheng med en remburs er det viktig at rembursreglene (UCP 600), artikkel 23 følges når dokumentet utfylles.

EnglishGermanNorwegian